Min korte tur gjennom Bosnia-Hercegovina

Under krigen på 1990-tallet var Sarajevo åsted for harde kamper. Byen var fullstendig omringet av serbiske styrker. Fra fjellene bombarderte de stadig byen, som er sårbar for angrep. Beleiringen av Sarajevo varte i tre år og ni måneder. 8000 soldater og 12 000 sivile ble drept. Byen var fullstendig i ruiner. Fortiden hjemsøker fortsatt Sarajevo; hvis du ser nøye etter, vil du se utallige kulehull i fasadene på husene, og du kan få øye på «Sarajevos roser» (kunstverk av dødelige bombekastergranater) spredt utover gatene. All innsats ble gjort for å gjenoppbygge byen, og det var en stor suksess. Hvis du ikke visste bedre, skulle du tro at ingenting noen gang skjedde her.

I gamlebyen føler jeg meg som om jeg er i Tyrkia. Og det er ikke helt overraskende, ettersom Sarajevo har en rik osmansk historie, og mange påvirkninger er fortsatt synlige i dag. Tyrkiske basarer, moskeer og de vakre gatene hvor du kan spasere. Små butikker og restauranter med terrasser blander seg, i likhet med vanlige butikker der lokalbefolkningen handler.

På 90-tallet var Sarajevo åsted for harde kamper under den jugoslaviske krigen. Byen ble fullstendig ødelagt, og tusenvis av mennesker ble drept.

Sarajevo kan skryte av mange unike severdigheter. En av dem er utvilsomt Latinerbroen. Prins Franz Ferdinand av Østerrike ble myrdet på denne broen, og markerte dermed starten på første verdenskrig. Visste du det? En liten minneplakett er den eneste påminnelsen om denne hendelsen. Høyt over fjellene finner du et annet bemerkelsesverdig syn: den forlatte bobbanen. Sarajevo var vertskap for vinter-OL i 1984. Som det ofte er tilfelle med vinter-OL, ble fasilitetene forlatt, og naturen har tatt over. Vi tar taubanen til bobbanen, hvorav mye er gangbart.

Franz Ferdinands død på Latinerbroen markerte starten på første verdenskrig.

Men selvfølgelig er mange steder i byen påminnelser om krigen på 90-tallet. Et imponerende eksempel er Galleri 11/07/95-museet, hvor du kan lære mer om Srebrenicas fall. Bildene og videoene du kan se der er ganske sjokkerende. Det er bisart å se disse bildene og så innse at de fant sted for ikke så lenge siden. Rundt og i byen finner du også flere kirkegårder med hvite minnesteiner. Du vil passere flere av dem fra fjellene eller på vei med bil. Ikke langt fra flyplassen kan du besøke Håpets Tunnel. Denne tunnelen spilte en avgjørende rolle i byens overlevelse under den jugoslaviske krigen. Det var den eneste veien inn og ut av byen. Mat, medisiner og våpen ble brakt inn i byen gjennom tunnelen. En liten del av tunnelen kan fortsatt besøkes i museet.

Etter Sarajevo fortsetter vi til Mostar. Det var også harde kamper her på 90-tallet, og byen ble fullstendig ødelagt. Etter krigen ble byen fullstendig gjenoppbygd. Dette er etter min mening det ultimate beviset på folkets motstandskraft. Byen ble gjenoppbygd enda vakrere enn den noen gang hadde vært, men dette gjorde den også til en skikkelig turistattraksjon, og gamlebyen ble utpekt som et UNESCOs verdensarvsted. I sommermånedene kan det bli ekstremt travelt her (og utrolig varmt). Siden vi dro utenom høysesongen, var det ikke for overfylt. Imidlertid ankommer mange dagsturister hit daglig med buss fra Kroatia, og det kan fortsatt føles overfylt.

Mostar er et UNESCOs verdensarvsted og en stor turistattraksjon. Heldigvis var det ikke for folksomt der under besøket vårt.

Mostars viktigste attraksjon er utvilsomt Stari Most. Den gamle broen er et vakkert eksempel på islamsk balkansk arkitektur. Den opprinnelige broen ble bygget på 16-tallet, men ble sprengt under krigen. Etter krigen ble broen reparert og gjenåpnet i 2004. Nå til dags hopper unge mennesker 19 meter ned hver dag med pengene de får fra turister. Det krever litt mot. Siden broen regnes som byens hovedattraksjon, er det nesten alltid folk på den på dagtid. Den beste tiden å ta et bilde av den på er derfor tidlig på morgenen. En annen bro, som er litt mindre overfylt, er Krokete broen. Denne broen ble også ødelagt, men av en flom i 2000.

Mostars hovedattraksjon er Stari Most. Broen ble sprengt under krigen, men senere reparert. Unge mennesker hopper fra broen, omtrent 19 meter ned i vannet hver dag.

En spasertur gjennom det historiske sentrum anbefales på det sterkeste, spesielt om morgenen når det ikke er utrolig folksomt ennå. Du kan for eksempel besøke minareten til en moské, som tilbyr fantastisk utsikt over byen. Utenfor gamlebyen ser du flere ruiner fra krigen, inkludert Sniper Tower. Dessverre kan du ikke lenger gå inn i denne bygningen, men du kan nyte gatekunsten med et budskap. Partisankirkegården er også imponerende, hvor vi overraskende nok var helt alene. Sørg for å dra tilbake til gamlebyen om kvelden, da du finner en rekke restauranter og terrasser.

Når lastebillassene med busser ankommer, er det faktisk lurt å unngå folkemengdene og utforske omgivelsene i Mostar. Like utenfor byen besøker vi en gammel flyhangar. Nå til dags er det mer en søppelplass enn et vakkert sted. Der snublet vi over to jerntyver som saget den gamle ståldøren i stykker. Selv om mange mennesker er vennlige, må man alltid være på vakt. Hvis disse to mennene hadde hatt onde hensikter, kunne de lett ha ranet oss.

I byen Blagaj, noen få kilometer fra Mostar, besøker vi det historiske Dervisj-klosteret. Dette klosteret fra 16-tallet, bygget ved bredden av den blå Duna-elven, er et klassisk eksempel på osmansk arkitektur. Vi besøker interiøret, men det er egentlig ikke verdt besøket. Det er vakrere å se på huset på avstand.

De spektakulære Kravica-fossene ligger bare en to timers kjøretur fra Mostar. De ligger i elven Trebižat og når en høyde på omtrent 25 meter. Bading er tillatt i innsjøen rundt fossene, men vannet er ganske kaldt. Vær oppmerksom på at disse fossene er en turistattraksjon og kan bli ganske overfylte.

Vi stopper også i landsbyen Počitelj, som anbefales på det sterkeste fordi det føles som å reise tilbake i tid. Det er ikke rart at denne landsbyen er på UNESCOs verdensarvliste. Den ble bygget rundt 14-tallet og hadde en strategisk beliggenhet. En mur omringet landsbyen, som fortsatt kan sees noen steder. Dessverre ble også Počitelj rammet under krigen. Flere hus og bygninger ble alvorlig skadet, men ble restaurert etter krigen uten å kompromittere de opprinnelige strukturene. Vi besøker moskeen og citadellet. Herfra har du en fantastisk utsikt over byen og området rundt. Du kan fortsatt klatre opp muren helt til landsbyens høyeste punkt, hvor et vakttårn står.

Mellom Mostar og Sarajevo kan du ikke bare nyte den vakre naturen, men du finner også flere severdigheter som absolutt er verdt et stopp. I byen Jablanica kan du se en sprengt jernbanebro. Jeg bør nevne at broen du ser ble bygget for en filminnspilling i 1969. Den originale broen ble sprengt under andre verdenskrig, men en kopi ble laget for filmen. Broen var ment å bli sprengt igjen i filmen, men på grunn av den store mengden røyk ble ikke denne scenen med i filmen. Restene av broen kan fortsatt beundres i dag.

Mye mer imponerende er Titos hemmelige bunker nær Konjic. I frykt for en atombombe bestilte den jugoslaviske presidenten Tito byggingen av en massiv bunker i Bosnia. Byggingen av bunkeren var et millionprosjekt, tok 26 år og ble til slutt aldri brukt. Tito besøkte aldri bunkeren, og døde før prosjektet var fullført. Bunkeren har nylig blitt åpnet for publikum. Foruten den imponerende konstruksjonen kan du beundre kunstverk med et mørkere preg. Etter min mening er et besøk til denne bunkeren absolutt ikke noe man bør gå glipp av.

Når du reiser gjennom Bosnia-Hercegovina, bør du ikke gå glipp av Titos bunker. Det er kanskje en av de mest bisarre strukturene i landet som aldri ble brukt.

Fem dager er absolutt altfor kort tid til å bli ordentlig kjent med landet, men jeg anbefaler på det sterkeste et besøk til Sarajevo og Mostar. Det er også mye å oppdage i området rundt begge byene. Denne turen ga deg mersmak, og jeg tror Bosnia-Hercegovina har så mye mer å tilby.

Det er ingen direkteflyvninger fra Amsterdam flyreiser til Bosnia-HercegovinaDu kan fly direkte til Bosnia-Hercegovina fra Köln, Düsseldorf eller Eindhoven. I oktober bestilte jeg en tur/retur-flyvning fra Eindhoven med Wizz Air fra torsdag til tirsdag. Wizz Air flyr til Tuzla, litt over 90 minutter fra hovedstaden Sarajevo.

For å se så mye som mulig på kort tid, foretrekker jeg alltid å leie en bil. Du kan enkelt komme deg rundt og stoppe når du vil. For vår korte biltur gjennom Bosnia-Hercegovina valgte jeg en leiebil via Sunny CarsMed Sunny Cars er du garantert optimal forsikring for leiebilen din som standard, slik at du ikke trenger å bekymre deg for ekstra kjørelengde eller uvanlige drivstoffregler. Du kan få enda mer trygghet med ulike servicepakker. Du kan for eksempel bestille en ekstra sjåfør, leie et navigasjonssystem eller til og med legge til en teltpakke. Å reise med bil er hyggelig og praktisk, men også dårlig for klimaet. Med Sunny Cars kan du kompensere for CO02-utslippene fra leiebilen din og gi husholdninger i utviklingsland tilgang til bærekraftig energi.

Til denne turen leide vi en Skoda Fabia. Det er kanskje ikke den mest spennende bilen, men den var utrolig drivstoffeffektiv. I løpet av de fem dagene vi var der var tanken bare halvtom! Noe som er ganske beundringsverdig, med tanke på at vi måtte kjøre en god del gjennom fjellene.

Ansvarsfraskrivelse: Dette blogginnlegget inneholder sponsede seksjoner.